78 grader Nord. En kort debrief.

Allerede i 2005, etter et infomøte om UNIS i Bergen, bestemte jeg meg for at en gang i løpet av utdanningen skulle jeg opp til Svalbard! Og høsten 2007 bestemte jeg meg. Så 4. januar 2008 landet jeg på Svalbard lufthavn Longyearbyen. Tre personer fra studiet mitt reiste også, så helt alene var jeg ikke!

Første uka var intens. Møte med masse nye folk, norske og utenlandske, og fulle dager med sikkerhetskurs i Arctic Safety and Survival. Her ble vi lært opp i blant annet skredredning, nødleir, bruk av VHF, snøscooterkjøring og skyting. Veldig lærerikt og en effektiv måte å bli kjent med folk. Mørket gjorde også sitt til at det ble veldig sosialt. Også høstsemesteret startet med et kort sikkerhetskurs for de nye studentene.

Sakte, men sikkert kom lyset krypende fram, scooter ble kjøpt og mulighetene ble sinnsykt mange. Det ble mange mil på scooter i løpet av våren! Jeg kan nesten ikke huske å tilbringe tid alene på Svalbard. Det var bestandig noe som skjedde av turer, skole og fester. Icebreakreparty og Kitchen to Kitchen party er legendariske fester som er hvert semester. Ikke alt er klart fra de kveldene for å si det sånn. Og hver uke avsluttes med Friday gathering hvor det drikkes pils og skøyes!

Det geniale med UNIS er at det er mye praktisk arbeid med ekskursjoner. Fem dager på en Isbre, til sammen tre uker på båt og en uke meteorologisk feltkurs var noe av det vi gjorde i løpet av to semester. Kjøre scooter, grave i snø, og se Isbjørn, rein og hvalross er mye bedre enn å sitte på ræva hele tiden, selv om alt må skrives i rapport til slutt.

Studentene ved UNIS har ting til felles; Sosiale, liker naturopplevelser og liker å gjøre noe hele tiden. Studentsamfunnet kan ikke sammenlignes med noe annet som jeg har opplevd. Sinnsykt bra folk og sinnsykt mye å gjøre. Svalbardhallen har antall aktivitetsmuligheter som ellers bare storbyer på fastlandet har. Klatring, fotball, basket, volley, svømming, kajakkpolo og undervannsrugby for å nevne noen.

Høsten var ikke like mulighetsrik når det kom til turer som våren var ettersom snøen først kom skikkelig i november, men verdt å oppleve det også! Blant annet en finfin gåtur til den for lengst nedlagte russiske gruvebyen Grumant. Nesten hver uke hele høsten var det også bading i Adventfjorden. Som dere kanskje har skjønt var det ikke utdanningen i seg selv som var det viktigste i 2008, men dæven døtte kor bra det har vørri! Livet og naturen på Svalbard kan bare beskrives som STEIK HAKKE FINT! Må oppleves folkens. Fred ut.

Se også tekst og bildene jeg la ut på min blogg under oppholdet