Den besde buss

Bussen selges!

I fjor sommer stiftet vi bekjentskap med noe nytt. Det skulle vise seg at vi alle ble veldig glade i denne tingen, som var ny for oss, men gammel i seg selv. Den hadde levd et langt liv og slitt seg gjennom fryktelig mange kilometer, uten ha et spesielt forhold til oss. Ja, jeg snakker om vr kjre buss.
Publisert 6.2.2005 av Piedro
Arne Jensen og Borghild Sundan kjpte for mange r siden noe de trodde var en bil. For et utrent ye kan det gjerne se ut som en bil ogs, men det er fr du blir kjent med den.

Vi ble kjent med bussen p flgende mte. Det var en varm sommerdag. Vi skulle bare mtes for henge, prate, leke, pakke pris, og gjre de vanligste ting. Som alltid var det en som skulle kjre rundt og samle opp gjengen. Denne dagen var det Jon som hadde ftt dette oppdraget. Han kjrte rundt, og plukket oss opp en etter en. Hver gang en ny mann satte seg inn i bilen oppdaget han at det var tte seter i dette fremkomstmiddelet. Derfor ble den fra denne dagen kalt buss. Da bussen var full, satt Ole-Marius inn en kassett i kassettspilleren og fyrte p med maks lyd. Det var en O-Zone kassett. Alle som er rimelig oppegende er enige om at Dragosta din tei er noe mkk, som ikke en gang kan kalles ei lt. Men av en eller annen grunn trampet vi ivrig etter takten, og sang med for full hals. Vi rnet rundt i byens gater, og flte oss som konger. Etter en god del runder parkerte vi utenfor NTE i sentrumsgata, med alle vinduer pne. Vi skulle se p sommerkledde damer som spaserte nedover gata. Da de kom ut fra Candy s damene/jentene ut som de var 20 r, da de hadde kommet utenfor Ica var de 16, rett foran oss var de 12, utenfor Posthuset var de 16 , og nede ved banken var de 20 igjen. Raske og artige kommentarer om de forbipasserende svirret rundt i bussen, og vi lo. Sikkert kjedelig for dem, utrolig artig for oss.


Vi kunne sitte i bussen i flere timer og tute p forbipasserende med denne unike og fantastiske lyden flyta p bussen gir, men til slutt ble vi lei. Da fyrte sjfren Jon opp motoren igjen, og vi beveget oss sagte nedover gaten for finne en ny plass og parkere. Neste stopp ble ved fotballbanen. Noen var sporty og hadde tatt p seg fotballskoene for trille litt ball. Vi mtte ha noe gjre vi ogs, s rett fr en av spillerne skulle skyte eller sl en pasning tutet vi. Dette forstyrret dem voldsomt, og vi fikk mange artige situasjoner, mange drlige pasninger, og enda flere drlige skudd. Kjedelig for dem, utrolig artig for oss.

Vi fikk da etter hvert nok av dette ogs og kjrte videre. Det var da Georg mtte ut for kveile ut slangen og lette p trykket utenfor ungdomskolen. Han skulle vre tff og stille seg bak p hengerfestet. Da ynet vr stdige sjfr muligheten til kjre med Georg bakp. Vi kjrte rundt p parkeringsplassen ei god stund. Georg var redd, og vi lo s vi felte vre fornyde trer. Kjedelig for Georg, utrolig artig for oss.

Om sommeren bader vi ofte. Da vi var ung og sprek gikk vi til Krkvikvatne, men n som vi er eldre og lat, bader vi i Finnevatne. Grunnen er at der kan vi kjre og parkere nesten helt ved badeplassen. Her er bussen veldig fin ha. Vi har plass til 8 mann, kan dyrke et sosialt samvr med alle, uten dele opp folket i to biler. Hvem dette er kjedelig for vet jeg ikke, men utrolig artig for oss.

S, hvem skal vi takke for alle opplevelsene og mulighetene denne bussen gir oss? Vi m frst og fremst takke Arne Jensen og Borghild Sundan for at de kjpte den, og for at de satte Jon til livs s vi ble kjent med dem og fr lne bilen. Vi m takke produsenten av bussen, som var smarte og innredet den med tte seter. Sist med slettes ikke minst m vi takke bussen selv som holder ut med oss og gjr akkurat som vi gir den beskjed om. Det sps at den runder 500.000 km til sommeren. Utrolig imponerende!

MEN, vi har et problem gutter. Arne Jensen ser ikke samme nytten som oss, og har tenkt kvitte seg med bussen. Dette er tris, meget trist. Han har hengt opp Til salgs lapper p bilen og sendt den med Jon til Levanger for vise frem vr skjnnhet i hp om at folk skal ringe for kjpe den. Jeg blir svett av tenke p at vi kanskje skal tilbringe den kommende sommeren uten bussen. Vi var vel alle utrolig lei oss p Pelle Politibils vegne da Sally Sykebil skulle selges, og vennskapet deres skulle f en br slutt. Men n skal vi jammen meg f oppleve det selv. Dette er harde fakta, og tiltak m iverksettes. Jon har selvflgelig som den pliktoppfyllende sjfren han er revet ned og kastet Til salgs lappene. Men dette behver ikke vre nok. Noen kan allerede ha sett lappene, og notert seg telefonnummeret. Derfor vil jeg oppfordre alle som virkelig elsker vr kjre buss til skrive forslag til hvordan vi skal unng at den blir solgt i gjesteboka. Er det en sak man br brenne for, s er det denne.

Da vil jeg takke for oppmerksomheten, og krysse fingrene for at vi ogs denne sommeren skal f mange gode stunder med vr blfargede buss, og at vi fr oppleve den dagen bussen runder 500.000 km. Dette m feires med hard fyll, mimring, og mye latter.

En trist og hpefull hilsen fra Petter!


Video fra Kurant Urbant!

Brkkabakkan opp 2014

Feet-Punk med musikkvideo

Cazadores vant Ribbecupen 2013

Opplev Salsbruket fra lufta

Videoblikk fra rets daga

Brkkabakkan opp 2013

Dagarapport 2013: Oppsummering