Brevet heim

Etter en jul, som kan betegnes som en av de bedre etter at jeg sluttet tro p julenissen var stunden kommet. Jeg skulle flytte til Finnmark.
Publisert 22.1.2006 av Redaksjonen
Bakgrunnen
Tanker av bde positiv og negativ art danset jenka under hjernebarken p meg den onsdagen Johan Paddington kom brasende inn p rommet mitt i Svartlien. Flelsene var frst ergrelse av bli vekket opp fra en st ettermiddagssvn med erotisk egenart, til full forvirring nr ordene:
- havna faan m i VG, forlot hans ukyssede men dog s tilfredstilte lepper.
Kult, korr eg ska da, fikk jeg sagt med pulesveis og morgenbrd som en direkte konsekvens av drmmen jeg hadde hatt.
Du Trine ska t NRK Finnmark, var svaret jeg fikk.
Frst tenkte jeg: Faan.
Et makrosekund etter var det mer: Okey, hvorfor ikke.

Onsdag er drekkardag for studentene i Bod, og som tidligere skulle samfunnet (Ofstad Grendehus) inntas med en solid bataljon p fire fra Kaaken Avdeling Nord. Jeg hadde sltt meg til ro med at til tross for at jeg aldri hadde vrt s langt nord, og det faktum at jeg HATER sn, skulle det bli spennende ha tre mneders praksis i Vads. Jeg ble imidlertid litt i tvil nr jeg mtte min kommende kollega ute denne kvelden. Etter en kortere samtale med Trine ( Brums svar p tidligere Avinor-sjef Randi Flesland, men ellers bare trivelig) fikk jeg vite at hun hadde felt en rekke trer og slett ikke var like fornyd som meg med endelig f mulighet til f kjenne hvordan 40 minus fles i praksis. Vi fant imidlertid ut at vi hadde vrt heldige med havne p samme sted, og en muntlig avtale om fremtidig samboerskap var et faktum.

Reisen
Ved hjelp av den lovende langrennslper, Kjell Yngve, kom jeg Asle oss til Namsos bare tre dager etter den sinnsykt vellykkete nyttrsfeiringen hos adm.Lyar og lgen. Det var litt vemodig forlate Kolvereid og en bekymret mor med klump i halsen, etter ti s gode dager. Men m man s m man.

Fra Namsos skulle vi tilbringe mange timer p ekspressbussen med en gladkristen SU p ytterste hyre (Dven, Csar) fr vi endelig kom til Trondheim. Neste dag hadde jeg en lang reise foran meg. Dersom jeg skulle ha reist like langt srover, som jeg n skulle reise nordover, hadde jeg kommet til Roma. Jeg hadde ikke p langt nr ftt pakket det jeg skulle, s da jeg satt p vent utenfor gate 41 ved Trondheim Lufthavn Vrnes (akkurat som Kolvereid Lufthavn Ryum..hehe) var jeg nervs for ha glemt noe. Men som trndere flest ble jeg i god tro i det yeblikket jeg s frelseren passere ti centimeter foran mitt morgentrtte ansikt.

Per Mathias you`re the man!
Widere maskinen tok sats og hoppet. Den hoppet s hyt at den etter hvert landet i Troms. I Troms fant jeg etter hvert gaten til Vads, Vard og Kirkenes. Over utgangen stod det Velkommen tilbake p bde norsk og russisk, signert Avinor. Det fikk meg til tenke p Trine, hun hadde jo kommet til Vads tidligere p dagen, og jeg bestemte meg for ringe henne. Hun satt p caf, og kunne fortelle meg at hybelen var i orden, men at det var noen skjr i sjen.

- Ingen vaskemaskin, okey det kan man fikse.
- Et soverom, jeg kan jo alltids sove p gangen.
- En seng: FAAAAAAAAAAAN! Men vi m vel f til fikse det p et vis.

Ankomsten
Det var en nervs mann som kunne se klyngen av lys komme til syne gjennom vinduet av Dash 8-maskinen denne kvelden. Det var mange lys. Mange flere enn jeg hadde forestilt meg p forhnd, og etter landing var frste utfordring komme meg til hybelen. Jeg hadde ftt en SMS av Trine hvor adressen var nedtegnet (tastet), s i konkurranse med noen snobbete nringstopper og en samisktalende familie fikk jeg etter hvert tinget p en Taxi.

Taxisjfren gav meg mange fakta om byen. Hvor man gr ut, nr man gr ut og hvor fulle man er nr man er ute. Nr jeg fortalte hva som var mitt rend i byen skrudde han av taksameteret og gav meg en liten en liten sightseeing. Etter ha vist meg NRK, Fylkesmannen og Kirka kjrte han meg til det huset jeg tilsynelatende skulle bo, - Ferr ein trivelig kar, tenkte jeg med meg selv og gav han n krone i tips.

I ettertid er jeg sjeleglad for at han ikke fikk mer fordi det viste seg at han hadde kjrt meg til feil hus. Det huset jeg gikk inn i var det i alle fall ikke. Da det frste jeg sttte borti var en varmtvannstank og et rustent apparat som brukes til lage morodrikk av meget sterk art skjnte jeg at dette ikke kunne vre mitt kommende hjem. Ved hjelp av Trine kom jeg meg etter hvert til riktig sted, og utpakkingen kunne begynne.

Tilstanden
- Herregud, jeg fler det som om jeg lever i en boble, fortalte en tydelig frustrert miss Flesland i telefonen til sin mor. Trine Hklie Jonassen er oppvokst i Brum. Et sted hvor man har alt, og hvor man har rd til ha alt. Det var hun som sa flgende i en full forelesningssal: - Er det slik i Finnmark at man m reise to timer i bt for dra p butikken. Er det slik at nr man er der s hamstrer man hermetikk for lang tid fremover. Det var ogs hun som sa i telefonen: - De har jo s lite utvalg her, bare en type ketchup.

Hun s mrkt p det de frste dagene og ikke minst var hun bekymret for ikke ha noe gjre den frste helgen, det fikk hun imidlertid. Vi var p fest med kolleger, og jeg gikk blant annet p tryne ned trappen, men alt i alt var det hyggelig. N ser hun ogs lysere p det hele, og det virker mot alle odds som at hun trives her, tiltross for at aerobictimene bare er helt elendige.

Men litt tilbake igjen. Frste dag p jobb var vi begge spente som jernet, men velkomsten var over all forventing. Vi ble tatt imot med pne armer, og det er en kjempegjeng som jobber der. Etter tre timer med omvisning og innfring i ulike programmer ble vi satt i arbeid.

Setningen; - Vi kaster dere bare rett uti det, fra vaktsjefen var skremmende der og da, men i ettertid det beste som kunne hende. Fler vel ha lrt mer p en og en halv uke her oppe enn halvannet r i Bod. Forelpig har jeg hatt tre saker p lufta, og flelsen av at tusenvis av mennesker hrer det er bokstavelig talt et kick.

Dagene bestr stort sett i jobbing og TV-titting, mens helgene bestr av festing og TV-titting. Apropos festing. Denne helgen var det pokerlag med en gjeng p fredag. Jeg og en til ble utsltt tidlig, s jeg satt igjen Jack Daniels flaska og gikk p byen. Der fikk jeg etter hvert orkesterplass til en heftig slsskamp. Jenter, gutter, menn med scooterjakker, hvite, gule, brune og svarte mennesker flydde p hverandre i snen og ville hverandre veldig vondt. Skremmende.

Slosslysten i meg ble ogs vekket nr jeg p lrdag fikk vite at Jack-flaska var fortrt av glupske helgelendinger, srlendinger og nordlendinger kvelden fr, men ved hjelp av hjelpsomme vorspieldeltakere ble jeg da full denne kvelden ogs. Trine pleiet forholdet til menn med skuterjakker, og jeg er i skrivende stund i litt drlig form.

...men jeg ser lyst p tilvrelsen, og p onsdag kommer sola!



Eldre kommentarer

JB

2009.12.09
Nrr kjem oppflger?

Video fra Kurant Urbant!

Brkkabakkan opp 2014

Feet-Punk med musikkvideo

Cazadores vant Ribbecupen 2013

Opplev Salsbruket fra lufta

Videoblikk fra rets daga

Brkkabakkan opp 2013

Dagarapport 2013: Oppsummering