The Cute Crash Combo

Jeg har hatt plata til gjennomlytting i rundt to uker og her en min opplevelse av den.

Plata starter med den kjente City Lights. Det var med denne daværende The Fuel ble utnevnt som månedens Urørt i 2007 og senere var med og tapte Urørt-finalen mot Ida Marie.
Den sparker fortsatt rumpe og vil nok bli spilt som siste låt på vorspielet i mange år fremover, i alle fall nå som man kan spille den i CD-lydkvalitet på stereoanlegget.

Det fortsetter med knallharde riff på Shut up and dance og Lady in the attic. Låtene er riffbasert og med et orgel som gir gode assosiasjoner til Deep Purle.
Beatiful Beast og Die on my feet er mer rock i standardformatet og således i samme gate som City Lights.

Balladen Sails girer ned tempoet i albumet. Klangen på vokal og gitar kjenner man igjen fra noen av Led Zeppelins rolige låter, uten sammenligning forøvrig. Vokalen blir litt for ulykkelig og høylytt for min del, men gitarsoloen anbefales.

Avalanche, Friend and Foe og A good day to surrender har mer moll i seg enn de øvrige sangene og en rytme som er mer sugende og desperat.
Med Wild Motorcade og Like it a lot er vi tilbake på rockesporet igjen. Earth & metal runder av albumet og passer veldig bra som siste spor.

Man hører flere referanser til ulike band gjennom tidene, men å plassere The Cute Crash Combo i en sjangerbås er vanskelig. Da er det representativt å si at dette er noe nytt.

Albumet har uten tvil godt produsert. Det er mange detaljer i låtene, instrumentene harmoniserer nydelig med hverandre og det er et massivt lydbilde bandet presenterer.
Jeg får også en følelse av dette gjort seg live på en diger stadiumkonsert.

Når det gjelder karaktersetting er dette høyst individuelt per øre, men jeg mener albumet mangler det lille ekstra som gjør at helhelten sitter som støpt. Uansett gleder jeg meg til fremtiden til dette bandet.

Vinn et signert eksemplar av dette albumet her